Inkastien har vært berømt over hele verden i mange år. Det er det mange grunner til: Den fantastiske naturen med grønne daler, snøhvite fjelltopper og enorme mengder av forskjellige fargerike planter, fugler og dyr. Den imponerende inkastien i seg selv, med trapper og tunneller, som bare er en liten del av det kompliserte systemet av inkastier, som går fra fra Mendoza i Argentina til grensen mellom Ecuador og Colombia. Og ikke minst på grunn av de arkeologiske stedene langs med stiene, som avslører inkaenes store kunnskap og organisatoriske evner, og med den enestående ruinbyen Machu Picchu, som en flott avrunding på turen.
Inkastien har vært berømt over hele verden i mange år. Det er det mange grunner til: Den fantastiske naturen med grønne daler, snøhvite fjelltopper og enorme mengder av forskjellige fargerike planter, fugler og dyr. Den imponerende inkastien i seg selv, med trapper og tunneller, som bare er en liten del av det kompliserte systemet av inkastier, som går fra fra Mendoza i Argentina til grensen mellom Ecuador og Colombia. Og ikke minst på grunn av de arkeologiske stedene langs med stiene, som avslører inkaenes store kunnskap og organisatoriske evner, og med den enestående ruinbyen Machu Picchu, som en flott avrunding på turen.
Frysende kalde netter og strålende solglans på Ausangates snehvite fjelltopp, er dét mange husker fra denne turen til Ausangate. Og det er ofte kalde frostnetter her, men belønningen for kalde føtter, er fantastiske dager med imponerende utsikter til Ausangate-massivet med isbreer, hvite fjelltinder og blå og turkise innsjøer. Man kan også få et innblikk i inkaenes etterkommeres harde liv, som fortsatt bor i små stenhus, omgitt av lamaer og alpakkaer, som ferdes i flokk.
Hiram Bingham kom til Espíritu Pampa i 1911. Han trodde dette var en liten inka landsby, men flere forskjellige undersøkelser peker på, at Espírítu Pampa sannsynligvis er stedet man kaller for ”Inkaenes forsvundne by”, den siste inkabyen hvor inkaenes siste opprør mot spanjolene fant sted, på slutten av 15-hundre tallet.
Det arkeologiske område CHOQUEQUIRAW er en del av det komplekse systemet av andinske byer i Vilcabamba dalen. I inkaperioden, var stedet forbundet med Machu Picchu, via et enormt nettverk av stier.
Choquequiraw ligger høyt plassert i Salcantay fjellkjeden, 3035 m.o.h., og er omgitt av snøhvite fjelltopper som Yanama, Ampay, Choquetacarpu, Pumasillo og Panta, som ligger på høyre side av Apurimac floden, i Santa Teresa distriktet, Conventions provinsen i Cusco departementet.
Denne ekspidisjonen tar oss med til to av de viktigste arkeologiske stedene i Peru, nemlig CHOQUEKIRAW og MACHU PICCHU.
Legenden om Machu Picchu ruinen har vært kjent i lang tid over hele verden. Siden Hiram Binghams gjenn-oppdaget Machu Picchu i 1911, har ruinen vært emne for diskusjon og forskning om inka folket. I 1981 besluttet den peruanske regjering at Machu Picchu skulle fredes, og i 1983 ble Machu Picchu hedret av UNESCO som ”Verdens Arv”. Det finnes mye litteratur og mange historier om Machu Picchu, men det finnes ikke så mye litteratur om ruinene ved Choquekiraw. Men etter hvert som arbeidet med utgravningene pågår, finner arkeologene flere og flere opplysninger om ruinenes historie.